Dersom du opplever problemer med ditt kjøp eller leieforhold, vil vi gjerne høre fra deg slik at vi kan løse saken så raskt som mulig. Hvordan du melder tilbake kommer an på hvor lenge siden det er du flyttet inn:

Hvis det er under 1 år siden innflytning:

Reklamasjon rettes til direkte til entreprenør: https://jerentreprenor.no/innmelding-av-reklamasjon/

Hvis det er mer enn 1 år siden innflytning:

Fyll ut skjemaet under, så kontakter vi deg innen kort tid.

Hurtigguide til din bolig

Drift og vedlikehold

Sameiets styre skal ivareta drift og vedlikehold av sameiets fellesarealer. Styret inngår nødvendige avtaler med eksterne leverandører for service og drift av bl.a. tekniske anlegg.

Den enkelte boligeier har ansvar for å drifte og vedlikeholde sin egen leilighet. Til hjelp for dette følger det med en egen FDV-minnepinne til leiligheten. Her vil det fremgå nødvendig informasjon om hva som regelmessig bør/må gjøres av vedlikehold, samt hvordan dette skal gjøres.

Nøkkelsystem

Nøkler til leiligheten gir tilgang til hovedinngangsdører, leilighetsdør, postkasse, sportsbod og p-kjeller.

Styret – som velges etter overtakelse – avgjør hvordan etterbestilling av nøkler skal håndteres.

Renovasjon

Renovasjon er etablert som nedgravde avfallscontainere som er plassert ved enden av rekkehusene mot Telthusveien. Det er her 4 nedgravde avfallscontainere til fraksjonene rest, papp/papir og bioavfall. Ved senere byggetrinn skal det etableres ytterligere 6 nedgravde avfallscontainere nede ved RM7 og RM8/9.

Papp må brettes i mindre stykker ellers fylles beholder opp i løpet av kort tid.

Sykkelparkering

Sykkelparkering for beboerne er i p-kjeller. Gjester har mulighet til å bruke sykkelparkeringer på utsiden.

Postkasser

Postkassene er plassert i 1.etg i trapperommene.

Sportsboder

Sportsbodenes plassering er i kjeller, og du vil vises din bod ved overtakelse. Nummeret på din bod står i innkallingen du fikk til overtakelsesforretning. Leilighetsdørnøkkelen som er tildelt passer også i hengelås.

I alle bodene er det sprinkler som i resten av blokken, noe som gjør at sprinkelhodene må ha fri høyde på min 50cm fra topp av lagret gods til sprinkelhode. Dette for å kunne betjene hele det tiltenkte området.

Det er ikke lov å henge opp ting i, eller lagre noe oppå de tekniske føringene som går gjennom bodene (rør og kabelbroer) da disse kan ta skade. Det er heller ikke tillatt å ha kjøleskap, fryseskap eller frysebokser ol. i bodene da det ikke er brannregulert for slike installasjoner.

Sportsboder er beregnet for lagring av gjenstander som kan tåle noe fuktig miljø (sykler, sportsutstyr, barnevogn, dekk, redskaper og annet som vanligvis lagres i garasje), dvs. ikke papirer/tekstiler. Hyller i MDF anbefales ikke, da disse trekker til seg mye fukt. En bør ikke lagre pappesker i direkte kontakt med gulvet, da disse vil trekke til seg fukt.

Parkeringsplasser

Boligenes parkeringsplasser er plassert i p-kjeller med innkjørsel fra Telthusveien. Port har GSM-system, som gjør at man kan ringe til porten for å åpne den. Valgt styre vil overta ansvaret for å registrere brukere som skal ha tilgang til å ringe til porten. På innsiden av porten finnes det knapper for å kjøre porten opp og ned, samt sensor som gjør at port åpnes automatisk når man skal kjøre ut. Kjøretøy som skal inn i p-kjeller kan maksimalt være 2,2 meter høyde.

Porttelefon

Porttelefon er stort sett plassert i stue. Ved hjelp av denne kan du kan høre hvem som ringer på døren, samt åpne hoveddøren. Se ellers egen bruksanvisning i FDV dokumentasjon.

Heiser

For at heisene skal fungere tilfredsstillende til enhver tid, er det viktig at følgende respekteres av alle:

• Heisene må ikke overbelastes
• Dørene må ikke holdes oppe ved at det settes noe fysisk foran som skal holde døren igjen.
• Påse at terskel er fri for fremmedlegemer som småstein etc.

Disse tingene kan føre til at heisen går i lås og at servicepersonell må tilkalles. Eventuelle kostnader ved heisutrykning må bekostes av sameiet.

Ventilasjonsanlegg

Boligen du nå har flyttet inn i har montert et balansert ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning. Balansert betyr at det er lik mengde luft gjennom tilluftsventilene og avtrekksventilene. Tilluftsventilene er plassert i oppholdsrom, som soverom og stue. Her kommer det ut frisk, filtrert uteluft. Avtrekksventilene er plassert på bad, kjøkken og eventuelle boder. Her trekkes den brukte luften ut. Luften beveger seg mellom rommene gjennom en spalte under døren, eller via overstrømningsventiler.

Når man skal i gang med matlaging som steking og koking anbefales det å starte kjøkkenavtrekket noen minutter før man starter stekingen/ koking. Dette for å hindre matlukt i å komme ut i hele leiligheten. Dette vil også bidra til å forhindre uønskede brannalarmer.

Vedlikehold og rengjøring av ventiler kan utføres ved å bruke en fuktig klut som man tørker av støv med. Ventilene og rundt ventilene kan det feste seg støv. Filter til kjøkkenhette må rengjøres jevnlig. Filtrene vil, avhengig av støvbelastning på stedet, bli gradvis tettere og slippe mindre luft igjennom. Filtrene må derfor byttes minimum 1 gang årlig (normalt på høsten). Det må brukes originalfilter for å oppretteholde leverandørens garanti på anlegget.

Det er opp til styret om det legges opp til en felles bestilling av nye filter, eller om dette er noe man er ansvarlig for selv.

Sikringsskap og strømbrudd

Strømmåler (automatisk avlest av Lyse) for leiligheten er montert i målerskap, enten i trapperom (RM6) eller i parkeringskjeller (RM3). Måler leses av ved overtakelse. Sikringsskapet og svakstrøms skap for leiligheten finnes i entre eller bod. Det er her du kobler sammen datapunkter med en patchesnor ute i leiligheten, for å velge om du ønsker TV eller wifi signal i uttaket. Oversikten på døren i sikringsskapet viser hvilken sikring som hører til hvilken kurs.

Komfyrvakt

Timerfunksjon

Komfyrvakten er et sikkerhetsprodukt utviklet for å redusere eventuelle branntilfeller i forbindelse med matlaging. Den reagerer ikke på flammer eller røyk og er avhengig av fri sikt fra sensor til platetopp for å detektere varme.

Komfyrvakten overvåker temperaturen på platetoppen og alarmerer hvis temperaturen overstiger maks grense. Temperaturalarm piper 3 ganger hvert 5. sekund i 20 sekunder og sensor lyser rødt. Senk umiddelbart temperaturen på platetoppen for at den ikke skal slås av, eller trykk på betjeningsknappen på sensor for å godkjenne den høyere temperaturen en periode.

Når komfyrvakten detekterer at platetoppen er slått på, kan den starte en innebygd timer (nedtellingsur). Når timeren har telt ned til null, blir platetoppen slått av. I de siste 5 minuttene vil komfyrvakten varsle med alarm. For å starte timeren på nytt, trykker man 1 gang på betjeningsknappen på sensoren. For å få forlenget brukstid hold betjeningsknappen inne i 10 sekunder.

Parkett

Et parkettgulv lagt flytende på et trinnlyddempende underlag samt enkelte konstruksjoner av undergulv vil kunne ha noe bevegelse. Dette kan skyldes årstidsvariasjoner i luftfuktighet, naturlig krymp og setninger eller påført nyttelast. Lyd fra parketten kan opptre som følge av dette. Det finnes ikke noe krav til lyd i gulvet og hva som eventuelt bør aksepteres. I mange tilfeller har lyden en naturlig forklaring uten at det er feil på produktet eller utførelsen.

Vi kontrollerer alltid at undergulvet har tilstrekkelig stivhet og er innenfor parkettleverandørens krav til planhet før parketten legges. Det anbefales og å investere i en luftfukter som vil bidra med fukt i tørre perioder.

Hvis man skyver en stekepanne/kasserolle over på en annen plate, avdekkes en meget varm plate, og komfyrvakten kan registrere dette som en overoppheting og gi alarm. Bruk derfor kasseroller som dekker hele platen for å redusere sjansen for uønsket temperatur.

Se FDV for nærmere instruks.

DCL-takpunkt

Det er installert DCL taklokk i takpunkter der det ikke er levert belysning. Lokket har en plugg og en krok, for oppheng av lampe, og dette har du lov å gjøre selv. Privatpersoner har ikke lov å demontere/fjerne lokket for å montere lampe rett over takboks, Da må du ta kontakt med Bryne Elektriske eller annen sertifisert el installatør. For å få frem kroken tas lokket av og krok vippes frem.

Hovedstoppekran

Hovedstoppekran til forbruksvann er plassert i rørskap i din leilighet. Her står også energimåler. Man kan lese av målere manuelt, men de blir også fjernavlest, slik at avregning for varmtvannsforbruk skjer automatisk og regning kommer automatisk. Når man reiser på ferie eller lignende anbefaler vi at vannet stenges av.

Sanitærutstyr

Sanitærutstyret som er montert krever lite vedlikehold, men vi anbefaler jevnlig kontroll av koblinger mot lekkasje. Er det liten vannføring i blandebatteriet kan dette ofte skyldes tett sil i batteriets tut. Rens da silen i tuten på batteriet.

Elektronisk lekkasjesikring

Det er montert en fuktføler som lekkasjesikring av oppvaskmaskin og WC-rom. Når fuktføleren detekterer fukt, stenges vannet for å unngå lekkasje og ødeleggelser i leiligheten og fuktføleren går i alarm. Det er viktig at du gjør deg kjent med din lekkasjesikring. Waterguard må testes 1-2 ganger i året. Informasjon om dette finner du på waterguard.no eller i brukermanual i FDV.

I leiligheten er det montert vannlåser med tiltrekningsmutter i plast på bad og kjøkken. Disse vil ved vekselsvis bruk av varmt og kaldt vann leve litt i materialet slik at det kan oppstå en lekkasje. Dette kan skje etter noen dager eller ukers bruk, og også etter flere måneder. Etter stram derfor koblingene jevnlig og regelmessig. Vannlåser/sluker må også renses med jevne mellomrom. Sluk som er lite i bruk kan tørke ut. Husk å etterfyll vann for å forhindre at kloakklukt kommer inn i leiligheten.


Hva gjør jeg ved vannlekkasje?

Avstengning av vann til oppvaskmaskinen sitter på blandebatteriet på kjøkkenet.

Gulvvarme og forbruksvann i leiligheten er bygget i et «rør i rør»-system. Ved en eventuell lekkasje i vegg/gulv, vil vann følge det ytre røret og komme ut i vannfordelerskapet.

Sensor for detektering av lekkasje er montert både under kjøkken og i vannfordelingsskap. Denne vil stenge tilførsel av kaldt forbruksvann ved en eventuell lekkasje. Denne kan også reagere ved vannsøl og høy luftfuktighet (etter vasking). Har du ikke kaldt vann; sjekk etter lekkasje under kjøkken og i vannfordelerskap. Tørk opp eventuelt vannsøl før du resetter tilførselen/Waterguarden ved å trykke på RESET-knappen på lekkasjevarsleren.

Det er også montert et avløp fra vannfordelerskapet, inn på badet/vaskerommet, hvor overskuddsvann kan renne ut via en «siklemikk» på veggen og til sluk. Ser man at det renner vann fra denne, er dette et tegn på en lekkasje.

Ved en lekkasje er det viktigste å få stoppet vannet, meld så inn reklamasjon. Dersom det er snakk om mye vann, ta umiddelbart kontakt med en autorisert rørlegger.

Oppvarming

Leilighetene leveres som standard med radiatorer. Disse får varme fra fjernvarmeanlegg.

Vannbåren gulvvarme i oppholdsrom er valgt i noen leiligheter. Det er montert trådløs termostat med romføler for regulering av gulvvarme. Temperatur på gulvvarme er regulert i shunt-ventil i teknisk skap. Sjekk FDV for din parkett for å finne hvor høy overflate-temperatur parkett tåler før justering av temperatur.

Bad leveres med vannbåren varme. Deres varmeanlegg er dimensjonert for å kunne levere 21°C som maks innetemperatur, ved -10 grader utetemperatur. Temperaturer utover dette kan måtte regnes med av elektrisk tilleggsovn.

Innfesting på vegg og i tak (og vindusforinger)

Det gjøres spesielt oppmerksom på at det i vegger er tekniske føringer, rør og elektro. Det må utvises forsiktighet ved oppheng og boring i vegger, spesielt baderomsvegger og vegg ved kjøkken. Ved innfesting av for eksempel lampe i tak, vis spesielt hensyn til sprinklerhoder og andre tekniske føringer som finnes over himling. Eventuell boring i betongtak må foregå med stor forsiktighet og aldri lengre opp en 3 cm opp i dekkets underkant.

Sprinklerhoder må ikke tildekkes, males eller utsettes for mekaniske påkjenninger. Hindringer kan redusere vannets spredning og dermed funksjon. Merk at vindusforinger er laget i et materiale som kan være ømfintlig for fukt og vann. Vær derfor påpasselig med hva som plasseres i vinduskarm så det ikke oppstår merker. Benytt gjerne mykt underlag / glassplate dersom noe skal plasseres i vinduskarm. Man må ikke sitte eller stå i vinduskarm!

Vinduer og dører

Husk å smøre hengsler på dører og vinduer med jevne mellomrom. Balkongdører må ikke settes åpne/i låseposisjon dersom det er mye vind. Screens må ikke brukes hvis det er veldig sterk vind. Det anbefales å sette opp dørstoppere på innvendige dører/ytterdør der det kan være fare for at dørvrider kan skade vegger/overflater.

Om vinteren når det er kaldt ute er det normalt at det kommer dugg på vinduene. Kondens på glass oppstår når glassets overflatetemperatur er lavere en lufttemperaturen. Vinduene som er satt i deres leilighet er energieffektive vinduer med lav U-verdi. Ved vindstille kaldt og klart vær, samtidig som luftfuktigheten er høy, kan temperaturen på utsiden av det ytterste glasset komme under duggpunktet og det vil dermed oppstå kondens. Det vil normalt oppstå om morgen og formiddag i høstmånedene i vårt nordiske klima. Dette er helt normalt, og kondensen vil forsvinne når luften blir varmere utpå dagen.

Brannvarsling

Det er installert automatisk brannalarmanlegg tilknyttet brannvesenet i bygget.
Hver røykdetektor har sin unike system-adresse. Feil på detektor vises som feilmelding på brannsentral/panel som er plassert ved hovedinngang inne i bygget. Demontering av detektor vil forårsake feil-melding i brannsentral/panel.

Brannvarslingsanlegg i leiligheter

Det er montert røykdetektorer i alle leiligheter, som er koplet sammen med alle andre i bygget. Disse må sameiet ha en egen vedlikeholdsavtale på, og er ikke noe som du trenger tenke på å vedlikeholde selv. Ved f.eks for mye stekeos kan alarmen utløses.

Detektorene er tilknyttet byggets brannalarmanlegg. Ved utløst alarm i leiligheter vil det kun varsles internt i leiligheten i 2 minutter. Om alarm ikke avstilles innen 2 minutter vil varslingen gå i hele bygget, samt til brannvesenet. Ved utløst alarm i fellesarealer vil brannvarslingsanlegget gå i direkte varsel i hele bygget, samt til brannvesenet. Ved f.eks stekeos, sørg for rask og grundig utlufting.

Hvis du ikke rekker å avstille alarmen, og det ikke er reel brann ring 110 og gi beskjed at det er falsk alarm. Om brannvesenet ikke får denne beskjeden innen 90sek vil det ikke være mulig å stoppe utrykning og faktura vil bli sendt.

Ved brannpanelet i inngangsparti henger en forenklet bruksanvisning som viser hvordan avstilling ved falsk alarm foregår. Sett deg inn i bruken av dette da det er her du må ned å avstille om du har utløst en falsk alarm som du er sikker på er falsk. Du har 2 minutter før alarmen varsler alle og sender alarm til brannvesenet.

Sameiet bør ha klare regler hvordan utløst alarm takles overfor Brannvesenet.

Hvordan nullstille en falsk alarm?

1. Gå til betjeningspanel i første etasje i oppgangen din
2. Sjekk melding i display. Denne viser hvor alarmen er utløst. Denne skal da vise din leilighet. De ulike leilighetene er angitt med oppgangsnummer og leilighetsnummer (H0101, H0102, H0201 osv). Før du avstiller må du være helt sikker på at det er falsk alarm. Hvis ikke risikerer du å skru av en reell brannalarm.
3. Stikk inn nøkkel og vri rundt. Nøkkelen henger i en tråd ved panelet. Du må vri om nøkkel for å kunne betjene knappene.
4. Trykk på den sorte knappen «Avstill klokker» for å slå av varsling.
5. Trykk på knappen “Tilbakestill” og hold i 2 sekunder. Da nullstilles alarmen og anlegget er tilbake i normal drift

Sprinkel

Leiligheten er sprinklet, og hvert sprinkelhode utløses automatisk ved ca. 60-70 grader. Ved trykk eller slag på sprinkelhodet kan også «tappen» ryke, og dette også utløser sprinkelen.

Det må ikke monteres varmeavgivende utstyr som kan påvirke sprinklerhodenes utløsningstemperatur. Takmonterte lamper må aldri monteres nærmere sprinklerhode enn 30 cm.

Sprinklerhoder må ikke tildekkes eller males over.

Dersom sprinkelanlegg ved et uhell utløses kontakt straks brannvesenet eller følg eventuelle andre rutiner som er utarbeidet av sameiet for avstenging av vanntilførsel til sprinkler. Vannet kan ikke stoppes ved andre enn brannvesen dersom sprinkling utløses.

Følgende medfører utløst brannvarslingsanlegg (stor alarm):

• Utløst sprinkleranlegg
• Utløst røykdetektor
• Utløst manuell melder

Dersom brannalarm i oppgangen er utløst skal du umiddelbart begi deg ned trappen (ikke heis) og ut av blokken. (Sørg for at leilighetens inngangsdør er lukket etter deg!) Selv om det er grunnlag for mistanke om feilmelding, må ingen slå av brannvarsling i oppgangen før man har forsikret seg om at det faktisk er en feilmelding fra angjeldende leilighet (som vises i displayet)!

Brannvarslingsanlegg i fellesområder

I fellesområdene er det montert røykdetektorer og det er sprinklet. Utløst røykdetektor eller manuell melder varsler hele bygningsmassen. Heisen vil automatisk gå til plan for utgang og stanse.

Det er viktig at det ikke plasseres noe foran dørene til slusene og at det ikke oppbevares brannfarlige gjenstander i trapperommet.

Husk at trapperommet er rømningsvei for evakuering ved brann!

Dersom sprinkelanlegget utløses, varsles hele bygningsmassen samt brannvesenet.

Brannslukker

Det medfølger 1 stk. brannslukningsapparat per leilighet. Disse må være lett tilgjengelige, og vedlikeholdes i henhold til påmontert vedlikeholds veileder.

Parkett og flis

Parkett er et naturmateriale laget av tre. Tre krymper og utvider seg i henhold til luftfuktighet i leiligheten. Vinterstid har vi i Norge veldig tørr luft, da dører og vinduer holdes mye mer lukket enn i sommerhalvåret. Dette kan medføre krymp i parkett i den kaldeste årstiden og er helt normalt. Ønsker man å unngå dette kan man f.eks bruke en luftfukter. Parketten krever 30-60 % luftfuktighet for at krymp ikke skal forekomme. Parkett bør vaskes med ytterst lite vann og eventuelt pH-nøytralt vaskemiddel. Grønnsåpe er ikke egnet.


Gulv på våtrom er flisbelagt og rengjøres normalt med en fuktig klut eller tilsvarende. Syntetisk vaskemidler kan gjøre flisoverflaten matt, og på sikt skade flisen. Fargede væsker (som kaffer eller rødvin) kan trekke inn i flisen og skape misfarging. Tørk derfor umiddelbart opp søl av slike væsker. Dette gjelder alle overflater i leiligheten.

Utvendige sluker

Utvendige sluker/renner på tak/balkonger/svalganger må renses jevnlig. Det er en rist i tremmegulvet der hvor sluk befinner seg. Denne trenger jevnlig rens.

Snø/is

Det er viktig å fjerne snø/is/grus eller andre hindringer foran ytterdører da ytterdører er montert svært lavt mot terreng/balkongdekke/svalgangsdekke for å ivareta universell utforming. Hvis dører stadig får motstand pga. hindringer mister man reklamasjonsrett. Skader som oppstår i nedre del eller underside av dørblad som følge av ovenstående er ikke reklamasjonsberettiget.

Utomhusanlegg / tak

Planter/blomster/busker er avhengig av manuell vanning i tørre perioder. Området over p-kjeller er ikke dimensjonert for å kjøres på.

Sameie har vannutkaster ved hver blokk. Påse at vannutkaster er skrudd av og at plastkuplinger er demontert når det er minusgrader for å unngå frostspreng. Når vannutkaster stenges skal vann fra varm side drenere ut. Stenges kranen for hardt vil den bli ødelagt. Styret vil motta FDV for fellesområde.

Ved vedlikehold/inspeksjon på tak kan røykluker i toppen av trappesjakter benyttes som adkomst, men vær svært forsiktig da det sitter sprinklerhoder i luken.

TV/data

Ved å følge punktene under, vil du holde leiligheten ved god stand.

• Filter i kjøkkenhette rengjøres ved behov. Ventiler støvtørkes utvendig med en fuktig klut.
• Kontroller røykvarslere og brannslokningsutstyr minst 1 gang per år. Pulverapparater vendes minimum en gang pr år og byttes ut ved produktets utløpsdato.
• Overspenningsvern må sjekkes etter tordenvær.
• Rens silene i vannkranene og armaturene. Dette er bare nødvendig hvis du merker at vanntrykket endrer seg merkbart.
• Vri på alle stoppekraner to ganger i året, slik at de ikke gror fast.
• Avløpsrør under servanter bør etterstrammes 1 gang per år.
• Tørk av baderomsinnredning, benkeplater, parkett, listverk og dører dersom de er blitt utsatt for direkte vannsprut eller mye vanndamp/-søl. Denne typen produkter kan ta skade hvis fuktigheten får ligger over lengre tid.
• Sprukne toalettseter, ødelagte viftebrytere og tilsvarende deler blir ikke erstattet ved reklamasjon. Slike skader sees på som bruksslitasje, og hører inn under beboernes eget vedlikeholdsansvar.
• Etterstram skruer på alle vannlåser, dørvridere og håndtak på kjøkken- og eventuelt garderobeinnredningene.
• Stikk som løsner må etterstrammes (vil kunne være aktuelt ved røff bruk).
• Test sensor(er) til lekkasjestopper(e) i kjøkken og eventuelt fordeler-skap, 2 ganger per år.
• Smør hengsler og låser.
• Måk snø som ligger langs ytterveggene på balkonger og ved balkongdør.
• Påse at vannrenne i balkongdekke og balkongsluket renses ved behov.

Reklamasjonsrutiner

Eventuelle feil og mangler som oppdages (av ikke-prekær art) etter overtakelse sendes inn av beboer til underentrentreprenør, eller til kontaktperson Mads Rostrup hos Jærentreprenør: mr@jerentreprenor.no 

 Kontaktinfo til hvert fag er listet opp i egen kontaktliste.

Vi minner om følgende:

• Eier plikter i en reklamasjonssak å begrense skader og å eventuelt avdekke årsaks-sammenhenger før det reklameres.
• Reklamasjoner på ting som ved normal aktsomhet ved overtagelsen burde vært oppdaget, vil ikke bli akseptert.
• Reklamasjoner vedrørende utomhus og fellesarealer må rettes til styret i Sameiet.
• Spørsmål av teknisk art vedrørende boligen vil man få svar på ved å kontakte underentreprenør eller leverandør direkte.

Rutiner for ettårsbefaring

Når boligen er ca. 1 år gammel vil det bli gitt tilbud om en ettårsbefaring. Jærentreprenør vil kalle inn til denne. Fellesarealer faller inn under sameiets ansvarsområde og en befaring på disse områdene vil bli gått med representanter fra styret.

Kjøperen gjøres oppmerksom på at det i et nytt bygg må forvente bevegelser som vil medfører sprekker/riss/setningsskader uten at slike forhold er å anse som mangel eller er reklamasjonsberettiget.